Forny et plagg med en grytelapp.

Jeg er så priviligert at jeg har flere dyktige venninner som er gavmilde, og stadig gir meg noen av sine herlige håndarbeidsprosjekter.

For en tid tilbake fikk jeg to flotte katte-grytelapper av Mette.

Grytelappene er altfor fine til å brukes til kopper og kar, så jeg har klokelig hengt de opp ved PC`en min i 2. etasje.

Men siden det er to av dem, så hadde jeg lyst til å gjøre litt ekstra stas på den ene av kattene.

Olaskjørtet mitt fornyes derfor med en herlig fargerik katt nederst på skjørtet.

Ide/Foto: Karin Engelund Berg.
www.strikke.net

Restegarn og garnslanking.

For en liten stund tilbake så jeg på alle de små garnnøstene som var blitt til overs etter toving av forskjellige strikkeprosjekter. De lå der alle sammen i sine plastposer.

Det skal sies at jeg ikke fikk brukt opp alle restene,for disse små restedamene krevde ikke så mye.

Damene fikk seg også små hyssing og tre-perlebein, og noen fikk perlearmer etter at de hadde kommet seg helskinnet ut av vaskemaskinen.

Noen fargerike rester ullgarn kan brukes til litt av hvert.

Ide/Foto: Karin Engelund Berg.
www.strikke.net

Strikkeglede og blogging.

Har allerede en egen hjemmeside, www.strikke.net på fjerde året når vi skriver 2009, men å blogge større virker spennende.....

Håndarbeidsinteressen har jeg arvet tilbake fra flere generasjoner.
Min mormor gjorde det meste innen håndarbeid. Særlig broderte hun sirlige duker på stoff av melsekker. Mormor, Marit ble bare 54 år gammel, men hun fikk utrettet mye på håndarbeidsfronten før hun døde.

Min kjære farmor, Marta Pauline Caroline Olesdatter var en reser med heklenål og strikkepinner. Hvor mange nøster med bomullsgarn hun har heklet opp er ikke godt å si, men uttallige heklede dobble sengetepper, duker og gardiner til familiens medlemmer og andre er det vel ingen som har tall på.
Å strikke til sine åtte barnebarn likte hun også.

Min kjære mor, Ellen puslet også med strikking og hekling.
Ikke i like stor skala som mormor og farmor, men heldigvis døde ikke håndarbeidsgleden ut i mine kvinnelige forfedres aner.

Å strikke litt hver dag er ren terapi....
Er så glad for at mine aner har overført sin håndarbeidsglede til meg.

Å blogge er ny-motens, og faktisk ganske spennende det også.
Kombinasjonen er faktisk ganske fasinerende.

Å dele gleder og inspirasjon er noe som setter meg i mitt "ess"

Å leve et liv uten garnnøster og strikkepinner er utenkelig.
Min mann og mine to sønner skal ha stor takk for sin tålmodighet når det gjelder alle mine plastposer med garnnøster over alt i huset.
Raslingen fra posene når jeg leter etter et spesielt garnnøste har de hørt tusenvis av ganger.
De har ymtet at de kan ha irritert seg over raslingene noen ganger, men de har heldigvis bært over med meg.

De vet jo at jeg er en stor garnelsker.....